Dette er en av hyttene med pålegg om rivning og omgjøring

Nå skal løsninger for hyttene på Enebakkneset utredes

Et klart flertall i Lillestrøm kommunestyre har vedtatt å se på alternative planløsninger for hytteområdene på Enebakkneset. Det er et viktig skritt i riktig retning etter langvarig strid om gamle hytter, brygger og andre tiltak langs Øyeren. Men kampen er ikke over. Ulovlighetssakene fortsetter mens kommunen utreder mulighetene.

Endelig vil kommunestyret se på løsninger

Hyttestriden på Enebakkneset tok en ny vending da kommunestyret onsdag vedtok at administrasjonen skal legge fram en sak med ulike alternativer for regulering av hytteområdet, etter at blant annet FrP hadde anket saken fra formannskapet til kommunestyret.

Saken skal legges fram før andre gangs behandling av kommuneplanens arealdel, som er planlagt i januar 2027.

Dette er et viktig gjennomslag for arbeidet med å finne mer hensiktsmessige rammer for de etablerte hytteområdene langs Øyeren.

Vedtaket innebærer ikke at dagens regler er endret, eller at tidligere ulovlige tiltak automatisk blir lovlige. Men det åpner for at kommunestyret kan vurdere planbestemmelser som i større grad tar hensyn til hytteområdenes historie og behovene til dagens eiere.

For oss i Fremskrittspartiet er dette et skritt mot en mer løsningsorientert kommune.

Hytter som har stått i flere generasjoner

Langs Øyeren på Enebakkneset ligger flere hytteområder som ble etablert på 1960- og 1970-tallet.

Noen av hyttene ble oppført mens området tilhørte Enebakk kommune, mens mange kom til i tiden under Fet kommune.

Gjennom flere tiår har hytteeierne brukt og vedlikeholdt eiendommene sine. Fet kommune ga blant annet tillatelser til anneks, vedskjul, plattinger, trapper og utvidelser av eksisterende hytter.

Et eksempel er en hytte som ble flyttet noen meter bort fra vannet etter de store flommene i 1966 og 1967. Flyttingen skal ha vært kjent for og akseptert av Fet kommune, og dokumentert i kommunale sakspapirer, men manglende formell dokumentasjon på selve byggesøknaden viser seg nå å skape problemer.

Når gamle kommunale arkiver ikke gir fullstendige svar på hva som er innvilget, risikerer dagens hytteeiere havne i svært vanskelige situasjoner.

Fra Fet kommunes ja-holdning til rivningspålegg

Fremskrittspartiet har siden vi kom inn i kommunestyret i Fet kommune i 1991, arbeidet for en pragmatisk tilnærming til eiendomsrett og utvikling av private eiendommer.

Fet var på mange måter den JA-kommunen vi ønsker at Lillestrøm skal være. Kommunen forsøkte å finne løsninger innenfor regelverket, og si JA når vi kunne og NEI når det var absolutt nødvendig.

I dag opplever mange hytteeiere på Enebakkneset at Lillestrøm kommune gjør det motsatte.

Kommunen har igangsatt en rekke ulovlighetssaker knyttet til eldre hytter og tiltak. Enkelte eiere har mottatt pålegg om å fjerne bygninger eller konstruksjoner, og manglende etterlevelse kan føre til tvangsmulkt. Det gjelder blant annet hytta som ble flyttet fra flommen i 66/67.

Det kan være vanskelig å dokumentere alle tillatelser og avklaringer som ble gjort for 50, 60 eller 70 år siden. At en hytte er gammel, eller at det er betalt eiendomsskatt i mange år, beviser ikke i seg selv at bygningen er lovlig oppført, men det er heller ikke rimelig at dagens eiere uten videre skal bære hele dokumentasjonsansvaret når historiske forhold er uklare. 

Kommunen har hjemmel til å se bort fra gamle "ulovlighetssaker" Når hytteeiere kan vise til gamle fotografier, til tidligere kommunal behandling og langvarig bruk av eiendommene, bør det brukes skjønn. 

Både utemøbler og grusflekk er krevet fjernet av kommunen. Det vil si, møblene må bort når de ikke er i bruk. Alt er midt inne på en hyttetomt.

Dagens planbestemmelser passer dårlig for etablerte hytteområder

Mange av hyttene ligger innenfor 100-metersbeltet langs Øyeren, i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF).

Det innebærer betydelige begrensninger for bygging og andre tiltak.

Men det er forskjell på å etablere nye hytteområder i urørt natur og å vedlikeholde eller modernisere eksisterende hytter som har ligget på samme sted i generasjoner.

Etter vårt syn burde Enebakkneset for lengst hatt planbestemmelser som tok bedre hensyn til dette skillet.

Det må være mulig å vurdere løsninger som åpner for nødvendig vedlikehold og fornuftig utvikling av eksisterende eiendommer, samtidig som natur- og miljøhensyn ivaretas.

Vi ønsker ikke at det skal være fritt fram for bygging. Vi ønsker et regelverk som er forståelig, forutsigbart og tilpasset de faktiske forholdene.

Ulovlighetssakene blir ikke stanset

Selv om kommunestyrets vedtak er et fremskritt, er det én vesentlig utfordring som gjenstår.

Fremskrittspartiet, Folkets Røst og Kristelig Folkeparti ønsket også at de pågående ulovlighetssakene skulle stilles i bero mens kommunen vurderer alternative planløsninger.

Dette forslaget fikk ikke flertall.

Det betyr at hytteeiere fortsatt kan måtte forholde seg til pålegg, frister og mulig tvangsmulkt samtidig som kommunen utreder om planbestemmelsene bør endres.

Vi mener dette er uheldig.

Når kommunestyret først har vedtatt å undersøke om dagens planregler bør tilpasses, ville det etter vårt syn vært fornuftig å vurdere en midlertidig pause i de berørte sakene, innenfor det handlingsrommet lovverket gir.

Hensikten er ikke å sette loven til side, men å unngå unødvendige og irreversible konsekvenser mens kommunen vurderer en mulig ny løsning.

Det viktigste er likevel at kommunestyret nå har åpnet for en konkret vurdering av alternative planløsninger.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at kommunen vurderer løsninger som gir etablerte hytteområder mer hensiktsmessige rammer for vedlikehold, modernisering og nødvendige tiltak.

Samtidig vil vi fortsette å ta opp konsekvensene av den pågående ulovlighetsoppfølgingen.

Vedtaket i kommunestyret er et viktig første skritt. Nå forventer vi at det følges opp med konkrete alternativer som kan gi hytteeierne på Enebakkneset en mer forutsigbar framtid.